Sibiu 2007

Luxembourg 2007

Liverpool 2008

Vilnius 2009

Linz 2009

Pécs 2010

Istanbul 2010

Essen/Ruhr 2010

Turku 2011

Tallinn 2011

Europeiske kulturhovedsteder

Etableringen av europeiske kulturhovedsteder regnes som EUs mest vellykkede kulturtiltak, og er godt forankret i europeisk kulturliv og medier. Det er ikke bare en kulturfestival, men også et prosjekt med vekt på formidling og publikums opplevelser. En europeisk kulturhovedstad bør ta utgangspunkt i det eksisterende kulturlivet, som så foredles, slik at befolkningen gjennom prosjektet får en økende kulturell bevissthet.

Ideen om de europeiske kulturhovedsteder oppstod under et møte for EUs kulturministre i Athen i 1984. Første kulturhovedstad var Athen, hjembyen til kulturminister Melina Mercouri, som hadde ideen til prosjektet. Siden har stafetten gått videre til nye byer hvert år. Stockholm fikk statusen i 1998, som første by utenfor EU.

Formålet er å bringe medlemsstatenes befolkning nærmere hverandre, ved å vise at de har en felles kulturarv, og å medvirke til å gi europeiske borgere større kjennskap til hverandre. Dette er viktig både for å styrke lokal og regional identitet og for den europeiske integrasjonen.

Erfaringer
Alle kulturbyene har opplevd en markant økning i det lokale reiseliv og næringsliv som en følge av statusen. Det primære siktemålet er imidlertid å integrere kulturprosjektet i en dynamisk prosess på sikt. Evalueringer foretatt siden 1985 viser en positiv utvikling på kulturfronten, og en dypere erkjennelse blant innbyggerne av hvor viktig det er å fokusere på kulturen. Nesten uten unntak poengteres det også hvor viktig etterbruken er, og at man må unngå stagnasjon.

Glasgow er en av kulturhovedstedene som har hatt stor fordel av kulturbystatusen. Byen maktet å øke besøkstallene med nesten 50%, og har siden klart å stabilisere besøket. Den kulturelle vitaliseringen har også medført at Glasgow i dag fremstår som en rik og vakker by.

Stockholm er også en tidligere kulturby som har hatt en positiv utvikling på grunn av kulturbyprosjektet. Noe av det viktigste de oppnådde gjennom kulturbyåret var

• et opphetet diskusjonsklima omkring kulturspørsmål
• kunnskap om kompleksiteten i kulturområdet
• stort engasjement for å delta i prosjektet
• nye kulturaktører på markedet
• gamle institusjoner fornyet seg
• kultur koster penger, men det lønner seg å satse disse pengene
• eksisterende tilskuddsystem er utilstrekkelig
• kunstneriske uttrykksformer er mer likestilt.